Informasjonen på denne siden er delt av vår norske representant, basert på egne erfaringer med hensikt om å styrke og veilede deg som pårørende. Se informasjon om ansvarsfraskrivelse under.
Forskning viser det er mulig å bli helt frisk i behandling av en spiseforstyrrelse, og det er avgjørende å komme i gang med behandling så raskt som mulig. F.E.A.S.T tror på en vellykket tilfriskningsprosess, og vi vil at du skal kunne finne den informasjonen som nødvendig for at du skal kunne ha nok kunnskap til å lykkes i behandling av ditt barn. Det viktigste du kan gjøre som pårørende med mistanke om at ditt barn har en spiseforstyrrelse, er å søke hjelp så rask som mulig. Spiseforstyrrelser er svært alvorlige sykdommer, og i verste fall dødelig.
Vi har satt sammen et utdrag informasjon som mange pårørende lurer på, og som vi håper kan være til nytte for deg:
Informasjon om behandlingstid
Hvor lenge varer en behandling? Behandling av en spiseforstyrrelse er like individuelt som det er pasienter og diagnose. Dessverre finnes det ingen fasit på dette spørsmålet, da behandlingstid er helt avhengig av pasientens progresjon, fase av sykdommen ved behandlingsstart og varighet av de ulike fasene i behandling( som igjen er helt individuelt). Les mer om behandlingsform i lenken under markert “ Hva er en spiseforstyrrelse?”.
Foreldrerollen i behandlingsfasen
Foreldre og pårørende har en sentral rolle i behandling av en spiseforstyrrelse. Deres kunnskap og styrke vil være en helt avgjørende for å lykkes i tilfriskningsprosessen. Det er ikke mulig å behandle en spiseforstyrrelse alene- søk hjelp hos helsevesenet, fagpersonell og andre likesinnede.
Du kan lese mer om foreldres og pårørendes rolle i en behandling av spiseforstyrrelser her.
Det norske helsesystemet
Å behandle barnet sitt for en spiseforstyrrelse er en fulltidsjobb. Selv om du tror du vil klare å jobbe ved siden av å behandle ditt barn, er det ikke anbefalt. Det viktigste du kan gjøre nå er å la jobb være jobb, og konsentrere deg 100% om ditt barn i behandling. De fleste vil også oppleve at begge foreldre må være hjemme en lengre periode. Dette er en svært krevende tid- det er en kamp.
NAV Pleiepenger. Her vil du finne informasjon om pleiepenger og rettigheter. Det er ansvarlig lege for behandlingsprosessen som skriver vedlegget til søknaden om pleiepenger som må fremlegges i søknaden fra pårørende. Denne prosessen blir igangsatt først etter behandling har startet for å definere behov. Hvor lenge foreldre kan være tilknyttet pleiepenger er avhengig av hvordan situasjonen oppleves hjemme for å kunne gi barnet best oppfølging i behandling. Pleiepengeordningen skal gi foreldre mulighet til å bli fritatt fra ordinært arbeid, med inntekt, for å kunne ivareta sitt barn i behandling av en spiseforstyrrelse. Å behandle en spiseforstyrrelse er svært krevende, og graden av pleiepenger er individuelt. Det er allikevel svært vanlig, og ofte anbefalt, at begge foreldre deltar aktivt i behandling og for å avlaste hverandre i en svært krevende situasjon. Pleiepenger er tilrettelagt av det norske stat for å hjelpe deg som foreldre i den situasjonen du nå befinner deg i.
Utgifter til behandling
Behandling dekkes av det norske helsevesenet. Dog kan det oppleves lengre ventetid for å komme til behandling i offentlig helsevesen. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å undersøke om du har krav til å få dekket behandling av ditt barn med spiseforstyrrelser via din forsikring.
NAV dekker reiseutgifter til og fra behandling inkludert parkering. Ytterligere informasjon finnes på www.pasientreiser.no hvor du kan laste ned skjema her.
Hvordan komme i gang med behandling?
Det er ulike veier til behandling, og mange foreldre vil ha ulike svar på dette spørsmålet. Under har vi samlet en rekke ledd som har påvirkningskraft for å komme til behandling.
Helsesøster
Det kan være lurt å kontakte skolens helsesøster for en prat, både med og uten barnet ditt til stede. Dette for å uttrykke bekymring og det kan bli en «mykere» start på vei til behandling, dette da mange foreldre opplever motstand fra barnet sitt når mistanken først kommer til overflaten. Helsesøster kan bistå med oppfølging og støtte i overgangen til behandling.
Fastlegen
Har du en bekymring så er det viktig du kontakter fastlegen så rask som mulig. Fastlegen kan sende henvisning til behandlings institutt, sykehus eller BUPP, og du kommer raskere i gang med behandling. Vær forberedt på å kjempe, da det dessverre viser seg at ikke alle foreldre opplever å bli trodd/hørt i møte med sin fastlege. Ikke gi deg! Din mistanke er alvorlig.
BUPP- Barne- og Ungdoms Psykiatrisk Poliklinikk
De fleste kommuner og tettsteder er tilknyttet BUPP, og BUPP er for mange første ledd i behandling av ditt barn med spiseforstyrrelser. BUPP kan ha perioder som er svært travle, noe som kan føre til et begrenset tilbud, og dermed kan oppleves som utilstrekkelig behandlingstilbud for familier som er rammet av en spiseforstyrrelse. Er du i tvil om behandlingen er tilstrekkelig, gi beskjed og krev en tettere oppfølging. Dessverre har ikke alle i BUPP lik kompetanse innen å behandle en spiseforstyrrelse, og dette kan oppleves svært belastende for pårørende. Ikke vær redd for å gi tilbakemelding, det er du som foreldre som kan påvirke behandlingsform som er best for ditt barn. BUPP vil kunne bistå pårørende med henvisning til videre behandling ved behov. Trenger du bistand og innspill ta kontakt med vår representant.
Behandlingssenter
Ved alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser, kan barnet ditt bli henvist til et behandlingssenter. Det er ulike behandlingssenter i Norge, ta kontakt med din fastlege eller BUPP for mer informasjon.
Sykepleien har følgende beskrivelse og informasjon om behandlingssenter for spiseforstyrrelser.
Liste av behandlingssenter med spisskompetanse innen behandling av en spiseforstyrrelse i Norge finnes her.
Norske organisasjoner
Det finnes flere norske organisasjoner som gjør en fantastisk innsats med å gi informasjon rundt spiseforstyrrelser og tilbyr pårørende støttegrupper.
ROS- Rådgivning Om Spiseforstyrrelser
SPISFO- Spiseforstyrrelses forening
Norsk Selskap for spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser og andre diagnoser
Det kan forekomme at en spiseforstyrrelse er i kombinasjon med en annen sykdom.
Diabetesforbundet gir ytterligere informasjon om diabetes og spiseforstyrrelser.
Pårørende grupper
Mange pårørende opplever en trøst å kunne snakke med andre foreldre/pårørende som har vært eller er i samme situasjon. F.E.A.S.T har egen norsk gruppe på Facebook “ ATDT-norske pårørende for barn, unge og voksne med spiseforstyrrelser”. Her kan du dele dine erfaringer, stille spørsmål og lette på “trykket”. Å være pårørende i en behandling av en spiseforstyrrelse, er svært krevende. Gruppen kan gi støtte for deg der du trenger det mest. Gruppen er kun for foreldre som har vært eller er i behandling av et barn med en spiseforstyrrelse, og er administrert av F.E.A.S.T.
Nyttige lenker:
Helene sjekker inn innsikt i hvordan forstå behandlingen som foregår på et behandlingssenter.
Mat er medisin– tips til håndtere situasjoner rundt måltidet.
Måltidsplanlegging Planlegging av måltider som verktøy ( på engelsk).
Hva er en spiseforstyrrelse? Informasjon om spiseforstyrrelser, faresignaler og behandling.
F.E.A.S.T informasjon om ulike diagnoser og behandling. ( på engelsk)
Tilfriskningsprosess ( på engelsk).
Savner du informasjon?
Har du innspill til tema eller informasjon som kan legges ut på denne siden, ta kontakt. Vi er i startfasen med å opprette organisasjonen i Norge, og vi ønsker å tilby verdifull informasjon tilpasset norske pårørende. Flere sider og informasjon på norsk vil bli tilført underveis. Alle innspill som kan hjelpe andre er vi svært takknemlige for.
Ansvarsfraskrivelse
Vi deler informasjon for å veilede, styrke og hjelpe pårørende som behandler et barn med spiseforstyrrelse. Vi gir ikke preferanser, og oppfordrer alltid pårørende til å lytte til helsepersonell og forskningsbaserte behandlingsmetoder. Vi er ikke ansvarlige for endring av informasjon i vedlagte lenker.